Pianisten Gábor Csordás kommer fra Budapest som de senee årene har medvirket på flere produksjoner innenfor funk, jazz og elektronisk musikk. Og han beskrives som en musiker som hele tiden er på jakt etter nye oppdagelser innenfor musikken. Han har sin egen trio, og bandet Svan Song, Halsüto, et duoprosjekt med broren, Funkventure og hans piller solo.

På hans nye plate, «Chasing a Dream» samarbeider han med bassisten Vince Bartók og trommeslageren Tamás Hidász, pluss av sopransaksofonisten Sándor Tóth medvirker på en låt. Innspillingene er gjort i SuperSize Recording Studio den 12. og 13. september 2021, og alle de åtte komposisjonene er gjort av Csordás.

Og allerede fra første tone får vi en formening om hvor dette bærer. For det er el.bassen som åpner, før Csordás kommer inn med helt ok pianospill over et løst og fint trommespill.

De åtte komposisjonene er varierte fra det som jeg karakteriserer som litt overfladisk jazzrock, via noen fint skrevne ballader til noen fine komposisjoner i med-tempo, som er de jeg sunes fungerer best.

Jeg mener, selvfølgelig, at i den musikken og de komposisjonene Csordás lager, er det overhodet ikke nødvendig med el.bass. Men at det hele hadde fungert mye bedre med en kontrabass, som jeg synes har mye mer «spennvidde» enn at musikken, mer eller mindre havner i et slags jazzrock-landskap som blir altfor sterilt og kjedelig.

Men Csordás skriver fine komposisjoner, og han er en utmerket pianist. Det samme kan sies om trommespillet til Tamás Hidász, som, riktignok, litt for ofte følger el.bassen litt for slavisk og medvirker til at det blir jazzrock i stedet for musikk for en fin pianotrio. Men det er ingenting i veien med Vince Bartók. Han er en utmerket el.bassist, men det er noe med når dette instrumentet blir brukt i «feil» sammenhenger, så begynner det å klø rundt om på min omfangsrike kropp. I balkladen «Rondo» får de med sopransaksofonisten Sándor Tóth, og jeg tas veldig raskt tilbake til Storyville Jazz Club i Molde og konserter med norske band som Cutting Edge og noen lokale musikere som hadde hengt seg opp i denne musikken, og som den gangen var noe av det tøffeste man hørte på, men det er mange år siden, og smaken har endret seg mye siden den gang.

Så jeg tror jeg i stedet skal sjekke ut hans soloplate, «Open Doors» hvis anledningen byr seg. For Csordás er en utmerket pianist som skriver fine låter. Og for den som liker fint pianospill, løst og fint trommespill og en utmerket el.bassist smo har stanset litt opp i 90-tallet, så skal du sjekke ut denne kvartetten.

Jan Granlie

Gábor Csordás (p), Vince Bartók (b), Tamás Hidász (dr), Sándor Tóth (ss)